Julegata i Lillestrøm ble tegnet av driftsbestyrer ved Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk, senere elverkssjef, Reidar Quamme (1901-1990).
Ilfg artikkel i Akershus Arbeiderblad (nå Romerikes Blad) 29.11.1966 i anledning julegatas 10-års jubileum ble initiativet til julegata tatt av "Lillestrøm Vel- og Hagebruksforening som fort fikk kjøpmennene i Storgata og bankene interessert i planene".
Det ble valgt en komité som besto av bokhandler Karl P. Thorstensen (formann), banksjef Georg Johnsrud, montør Ole Gjøen, malermester Ole Braathen og pensjonert stasjonsmester Harald Hannestad. Hannestad, som ser ut til å ha fungert som komiteens sekretær, sammenkalte komiteen til første møte fredag den 1. november 1957 i Lillestrøm Formannskaps lokaler, Torvet 5. Brevet med innkallingen er datert 28.10.1957. I tillegg til de ovennevnte herrer ble ordfører C. J. Hansen og Reidar Quamme bedt om å møte.
Det må antas at komiteen i dette møte ba Quamme om å utarbeide ett eller flere forslag med kostnadsoverslag, for i brev fra Quamme til "Komiteen for julegate" datert 13.11.1957 henviste Quamme til dette og redegjorde for tre alternative løsninger.
Komiteen ved Hannestad sendte så ut brev til 76 personer i Lillestrøm datert 15.11.1957 med invitasjon til møte i Bergens Privatbank, Storgaten 10, onsdag 20.november 1957 kl. 19.00. Quamme fikk eget brev fra Hannestad som er datert samme dag med instrukser for møtet. Brevet sier ikke konkret hvem hvem disse 76 personene var, men Hannestad omtaler "Storgatens forretningsmenn" i innledningen og det er nærliggende å tro at de fleste av dem var nettopp det. I møtet den 20. november ble de tre alternative forslag fra Quamme presentert. Alternativet som ble valgt var det enkleste og rimeligste, og med dette var Lillestrøms første julegate vedtatt. Iflg brev fra Reidar Quamme til julegatekomiteens Mads Bergerud datert 04.12.1982 ble det på samme møte uttalt at det eneste som var absolutt sikkert om julegaten var at det ikke var mulig å få den ferdig til fastsatt tid. Men ferdig ble den; bare 18 dager senere ble den tent offisielt for første gang, og det var søndag den 8. desember 1957.
I tillegg til et betydelig stykke arbeid fra e-verkets ansatte lå det atskillig innsats fra frivillige til grunn for å klare å få gaten ferdig på denne korte tiden. Iflg samme brev fra Reidar Quamme til Bergerud ble de første julestjernene sydd av Quammes hustru Gerda hjemme på stuegulvet, og hun var med på å skru lampegirlanderne på bærevaierne. Her må det tilføyes at flere av Gerdas venninner i menigheten og mange andre frivillige, blant dem guttene i en skoleklasse ved Lillestrøm interkommunale høgre allmenskole (nå Lillestrøm videregående skole), også var med på dette arbeidet. Vaiere og diverse annet materiell kom gratis fra tyskernes overskuddslagre, og derfor ble gaten billig.
Til leveranse og påbinding av granbar ble ekteparet Asta og Johan A. Kristoffersen fra Fjellhamar engasjert. De første to årene ble jobben gjort i et lokale på Strømmen, men senere fikk de låne en av kjellerkorridorene på Sørum skole (ved Sørumsparken i Lillestrøm), iflg sak i Akershus Arbeiderblad 27.11.1959.
For Reidar Quamme var det viktig at det skulle huskes at julegaten ikke bare var pynt, men også hadde en idé og en symbolikk. Denne beskrev han opprinnelig selv slik:
”Ved Storgatens begynnelse d.v.s. ved Jernbanen står juletreet med Betlehemsstjernen på toppen. Den leder folket til seg for å minnes Jesu fødsel. Etter feiringen av denne høytid vender alle seg mot Storgaten og vandrer, mens klokkene ringer, under en vrimmel av små stjerner – ledet av den store stjernen frem til kirken som ligger der strålende vakker med tårnet som peker mot himmelen og ender i det lysende kors.”
De opprinnelige 12 ledestjerner, den store stjernen i hvert girlander, skulle symbolisere apostlene. Da gaten ble utvidet med flere girlandere forsvant noe av denne symbolikken, og det ga Quamme senere uttrykk for at han ikke var så begeistret for.
Flere avisutklipp og alle opplastede dokumenter er tilgjengelig i dokumentarkivet.
Det er i flere elektroniske og trykte medier, bl.a. i boken ”Lillestrøm kommune - en historie i bilder”, oppgitt at julegata ble tegnet mens Quamme satt i tukthus i Tyskland, og at Quamme var leder for Milorg i Lillestrøm og Strømmen. Siden dette ikke er korrekt er det naturligvis uheldig, og derfor nødvendig å ta med et par avsnitt for å oppklare litt omkring dette.
Reidar Quamme var ikke leder for Milorg, hverken i Lillestrøm/Strømmen eller andre steder. Det korrekte er at han drev med illegal virksomhet i Lillestrøm-området på flere måter, og at han ble dømt til tre års tukthus som leder av det tyskerne omtalte som Quamme-gruppen. Denne gruppen hjalp jøder og andre som trengte å komme seg unna tyskerne med transport over til Sverige. Gruppen ble infiltrert i begynnelsen av 1943, og flere av de involverte ble arrestert. Dommen Quamme fikk var oppsiktsvekkende mild og "i strid med forordningene". Etter krigens slutt fikk Quamme høre at dommen var blitt omgjort til dødsdom av myndighetene i Berlin, og at han var blitt reddet av det rigide tyske systemet ved at de ikke fikk organisert transport fra Tyskland tilbake til Norge slik at han kunne bli skutt på Trandum i samsvar med reglementet.
Det er ikke utenkelig at ideen til julegata fikk sin unnfangelse under oppholdet i Tyskland. Under de rådende omstendigheter og grusomheter de opplevde der ville det ikke være rart om tankene gikk til julefeiring hjemme, venner og familie og ideer om hva man kunne utrette i Lillestrøm. Men det er ikke funnet noen holdepunkter som støtter at julegata faktisk ble utformet der. Reidar Quamme etterlot seg en omfattende beretning om bl.a. hendelser i Lillestrøm-området og sine egne opplevelser under krigen. Denne beretningen sier ikke noe om dette.
Selv skriver Quamme i sin redegjørelse for forslagene i brev til ”Komiteen for julegate” datert 13.11.1957:
"Jeg har derfor bare satt opp 2 enkle skisser som viser 3 av de alternativ jeg selv har arbeidet med siden 1945”.
Den originale tegningen av julegata er datert 10.11.1957. Det bør derfor legges til grunn at julegata fikk sin utforming en gang mellom dette tidspunkt og 1945.